VINfakta - Helge Skansen

Portvin

Portugals vinproduksjon er inne i en positiv utvikling, ikke minst takket være friske EU-midler til opprustning av vinifikasjonsutstyr. Videre en større satsing på egenproduksjon av svakvin på den enkelte gård i motsetning til det lenge totalt dominerende kooperativsystemet i kjølvannet av Napoleons arvelover. Denne siden hander derimot primært om sterkvin - nærmere bestemt portvin og madeira. Opphavet for disse vinene er knyttet til skipsfart på 1600-tallet, da medbrakt vin ble tilsatt brandy av konserveringsgrunner. Etterhvert tilsatte man druespriten under selve produksjonsprosessen slik at gjæringen ble stoppet og naturlig druesukker ble bevart i vinen. Til tross for at den første skipslast med vin under navnet Port er dokumentert helt tilbake til 1588, og at Duoro-dalen klassifiserte sine vinmarker allerede i 1756, er det først på 1800-tallet at vinen ble kjent utover i Europa som en søt, rik og fyldig sterkvin. Underveis ble forskjellige vinstiler utviklet ut i fra lokale forhold, ikke minst i Dourodalen på den ene side og på Madeira på den annen .

PORTVIN
Druene i øvre Dourodalen ble dyrket i bratte åssider der det ble utviklet et imponerende terassesystem av håndbygde steinmurer. Deler av disse er fredet og sorterer på UNESCOs verdensarvliste, mens lengre ned i dalen jevnes de ut for å få mer effektiv innhøsting. Herfra ble vinen fraktet på elven Douro i båter (barcos rabelos) til portvinshusene som lå i utskipningshavnen Vila Nova de Gaia over elven for gamlebyen i Oporto. Her ble vinene lagret, blandet og flasketappet. (I dag er det også lov å modne vinene oppe i dalen.) England spilte en svært viktig rolle i denne utviklingen. De representerte det absolutt største markedet, og mange av portvinshusene var i deres besittelse - noe vi ser den dag i dag både på produsentnavn (som Taylor’s og Croft) og stilnavn.

Vi deler Dourodistriktet i tre områder: Baixo Corgo nederst i dalen som produserer billige hvite/røde portviner, Cima Corgo hvor mesteparten av kvalitetsvinen kommer fra, og Douro Superior øverst mot grensen til Spania med ekstremt klima og kun svakvinsproduksjon. Vinifikasjonen er som følger: De beste druene fottråkkes i store betongbassenger (lagares), mens enklere utgaver gjærer i moderne kar. Drueskallet er med i den korte gjæringsperioden på 24-36 timer der vinen oppnår 5-6% alkohol. Deretter blandes de på store 550 liters fat som er fylt 1/5-dels fulle med druesprit (77%) og som medfører at gjæringen stopper. Vinen holder da 18-20% og inneholder restsukker. For videre bearbeiding - se vinstiler under.

Druer og vinstiler:
Det eksisterte et 80-talls forskjellige druer som ble brukt til portvinsproduksjon, men dette er i dag redusert til 15 røde og 14 hvite, hvorav de viktigste er Touriga Nacional, Touriga Franca, Tinta Roriz, Tinta Barroca, Tinta Francisca og Tinta Cão. (For nærmere omtale, se oppslaget om svakvin under Douero.)
Det er en rekke forskjellige stilbetegnelser på portvin, noe som gjør at det ikke alltid er like lett å orientere seg i et vinkart. De representerer en stor palett av forskjellige søthetsgrader og smaksinntrykk fra intens fruktige unge via rike og fyldige lagrede tawny til komplekse og sublime gamle årgangsportvin. Husk at ufiltrerte viner bør dekanteres.

Vinmonopolet har følgende oversikt som jeg håper de synes det er greit at jeg gjengir:
Hvit portvin
- kan enten være søte eller halvtørre. Kommersielle hvite viner lagres i sementtanker eller ståltanker og har ofte relativt høyt restsukkerinnhold. Enkelte produsenter lar vinen gjære nesten helt ut før druebrennevinet tilsettes, og fremstiller dermed en forholdsvis tørr vin. Noen få viner lagres på fat i opptil 10 år og får dermed en dypere farge og en tørr nøtteaktig karakter. Alkoholinnholdet ligger fra 16,5 % for de letteste typene til 20 % for de mer kraftfulle vinene.
Ruby
– er en ung og relativt enkel vin. Den blandes fra flere årganger og lagres i bulk i 2-3 år. Da tappes den på flaske med sin unge rubinrøde (ruby) farge og fruktigheten i behold. God ruby er en robust, fruktig og frisk vin med god fylde samt et fyrrig og varmt pepperpreg. Den er drikkeklar når den tappes på flaske.
Fine Tawny - eller ung Tawny, er stort sett en blanding av ung ruby og opp til en tredel hvit portvin. Gjennomsnittsalderen på vinene som blir brukt i denne tawnyblandingen er fire til seks år. Vinene er relativt enkle med lite finesse, men mange setter pris på denne type vin fordi den ikke er så søte som en Ruby. En Fine Tawny har ikke noen årsangivelse på flasken.
Vintage caracter eller reserve - kan i grunnen sammenlignes med en høykvalitets Ruby med fatlagring opp mot 5-7 år. En vintage caracter har ikke årgangsangivelse og er drikkeklar når den tappes på flaske.
Late bottled vintage (LBV) - er vin som lagres på fat i 4-6 år før flasketapping. Det finnes to stiler; tradisjonelle og vanlig LBV.
Tradisjonell LBV filtreres ikke og utvikler seg videre i flasken. Den lages av viner som fremstilles i gode, men ikke deklarerte vintageår. Den er meget fyldig og smaksrik og kan være et alternativ til en Vintage Port. Vanlige LBV er filtrert og drikkeklar når den tappes på flaske. Den ligner mest på en Ruby, men er normalt noe mer kompleks og rikere i stilen.
Crusted port - er en blandingsvin av flere årganger. Den tappes ung på flaske og filtreres lite eller ikke i det hele tatt. Den danner bunnfall, derav navnet. Flasketappingsåret skal være nevnt på etiketten. Den er mørk og fyldig og ble opprinnelig skapt som et billigere alternativ til Vintage Port.
Aged tawny - er en vin som har ligget seks år eller mer på fat. Vinen begynner da å miste den kraftige rødfargen og går mot en mer brunlig farge. Karakteren blir bløt og silkeaktig fordi vinen påvirkes av oksygen, og fenolene omdannes til mykere teksturer. Vinen tappes som regel med en angivelse av gjennomsnittalder på elementene som inngår i vinen. Tillatt aldersangivelsene er 10, 20, 30 og over 40 år. Det skal også oppgis at vinen er lagret på fat samt tappedato. Aged tawny har en nøtteaktig karakter, den er lettere enn en Vintage Port og kan gjerne serveres svakt avkjølt. (I følge Arne Ronold er det blant 20 år gamle at man kan gjøre de beste kjøpene, da vinen på dette tidspunktet har best balanse mellom ungdommens friskhet og alderdommens kompleksitet.)
Colheita - er fatlagret årgangsvin som må lagres på fat i minst syv år før tapping. Den kan minne om en Aged Tawny, men skal også ha et preg av året den ble høstet. Vinen skal ha både innhøstingsår og tappeår påført på etiketten.
Vintage Port - er portvin av toppkvalitet og produseres bare i de beste årgangene. Vinen tappes på flaske etter 1,5 til maks 3 års fatlagring, og må i hvert enkelt tilfelle godkjennes av et eget organ. Vintage Port må lagres i minst 10-15 år, men de beste er ikke på topp før etter 35-50 år. Den utfeller bunnfall og må alltid dekanteres før bruk. Både høstingsår og tappeår skal stå på etiketten.
Single Quinta Vintage - er nesten det samme som en Vintage Port. De viktigste forskjellene er at en Single Quinta lages i gode, men ikke allment deklarerte år. Dessuten holdes de ofte tilbake hos produsenten helt til de er klare for drikking, kanskje 8-10 år etter høsten. De lages på samme vis som en Vintage, lagres 2-3 år på fat, tappes ufiltrert og bør flaskemodnes i mange år.

Gode årganger:
Årganger i portvinssammenheng gjelder selvfølgelig først og fremst Vintage Port. Dersom portvinshusene er fornøyd med resultatet, sendes de inn til godkjenning til DOC-forvalterne. I de beste årene lanserer så godt som alle husene vintage, men i mellomår kan de velge å la det inngå i blandinger eller de kan velge å bare lansere en enkelt gård under sitt navn dersom denne utmerker seg - f.eks. Taylor's Quinta de Vergellas 1996 (Quinta = vingård). Merk at noen av husene er lemfeldige her og lanserer vintage i alle år bortsett fra de verste (f.eks. Quinta do Vesuvio). I motsetning til de fatlagrede, bør flaskelagrede Vintage port drikkes kort tid etter at flasken er åpnet - én uke ved vakuumering.

Følgende årganger regnes som gode (jeg har satt de mest vellykede i litt vanskeligere årganger, eller de beste i gode, i parentes):
1908, 1912, 1920, 1924, 1927 (Fonseca, Niepoort, Quinta do Noval)
1931 (Quinta do Noval's Nacional), 1934 (Fonseca, Quinta do Noval, Warre), 1935 (Cockburn, Ferreira, Graham, Taylor)
1945, 1947 (Cockburn, Dow, Quinta do Noval, Sandeman, Warre), 1948 (Fonseca, Graham, Taylor)
1955 (Fonseca, Graham, Niepoort, Sandeman, Quinta do Noval's Nacional)
1960, 1963 (et av århundrets beste), 1966 (Fonseca, Dow, Quinta do Noval Nacional),
1970, 1977,
1983, 1985,
1994 (klassisk år)
2000, 2003, 2007
2011 (Fonseca, Nierport, Grahams, Dow's)

Matfølge:
Tradisjonelt serveres portvin i slutten av måltidet til ost, nøtter, tørket frukt og som dessertvin, eller som følge til sjokolade og en sigar. Men husk at det enormt forskjellige uttrykket i vinene må tilpasses maten. F.eks. lagret tawny til julenøttene og LBV eller en relativt ung vintage (10-20 år) til Stilton. Hvit portvin brukes som aperitiff (ofte med tonic og is), og noen vil vel si at denne er for de spesielt interesserte.

De mest anerkjente portvinsprodusentene og viner de er kjent for å være dyktige på (priser er fra 2011 i Lisboa og på Vinmonopolet) :

Andresen
**
Jann Hinrich Andresen fra øya Föhr i Tyskland (i dag tysk - rett over danskegrensa) ble akterutseilt i Oporto som 14-åring og etablerte sitt vinhus som 19-åring i 1844. Han jobbet seg opp til å ble en av de mektigste aktørene innen bransjen, men i 1942 solgte etterfølgerne firmaet til Albino Pereira dos Santos som utvidet porteføljen med fem portvinshus til og fortsatte og bygge opp det store lagret med gammel portvin. Huset er fremdeles i familiens eie, og de lager sin vin på gården Quinta das Aranhas. Andresen er svært godt representert på Vinmonopolet. Vintage (1982: 660 / 1997: 504 / 200: 478 / 2007: 431)
Colheita (1975: 640 / 1980: 587 / 1991: 310 / 1997: 290)
Tawny: Century 10 (283) / Royal Choice 20 (409) / Old Tawny 40 (834)
LBV (2005: 244)
A.A. Ferreira
**
Dona Antónia Adelaide Ferreira (også kalt Ferreirinha - derav dagens merkenavn Casa Ferreirinha) bygde på 1800-tallet et vinimperium grunnlagt på familieeiendommen fra 1751, og det forble i familiens eie inntil Sogrape overtok i 1987. De er spesielt kjente for sine Tawny, samt den til Portugal å være, høyt prisede rødvinen Barca Vehla som lages på bl.a. høykvalitets portvinsdruer. Dona António Reserve
Vintage
Duque de Brança Tawny 20 anos
Quinta do Porto Tawny 10 anos
Churchhill's
**
Ble grunnlagt som produksjonsselskap av John Graham så sent som i 1981 og oppkalt etter hans kone Caroline Churchill. i 1999 kjøpte de Quinta da Gricha der de nå tråkker druer i gamle lagares fra 1852 og produserer sin portvin. Foruten at noen mener de blant de beste på hvit portvinen, har de godt ry for vintage og LBV. Vintage
Tawny Cet10 / 20 anos
LBV
White Port (50 cl: 165)
Cockburn's
*
Storprodusenten Cockburn's ble etablert av Robert Cockburn i 1815, og har etter en oppkjøpsvandring siden 1961 i dag landet hos Pernod Ricard. De er den store jordeieren i øvre Dourodalen med mest vinmarker og 4 gårder: Quinta dos Canais (de beste markene) - vintage), Quinta do Tua, Quinta do Atayde (Special Reserve Port) og Quinta do Val Coelho. Vinene er ofte bløte og lettdrikkelige, og kan ikke måle seg med toppskiktet. Vintage
Tawny 10 anos
Special Reserve (lagret ruby - stor distibusjon)

Croft
(Fladgate’s )

**
Croft er et av de eldste husene, og sprang ut av portvinsfrakterne Phayre & Bradley der John Croft ble partner i 1736. Etter en uheldig periode under Diago, er de nå en del av portvinsfirmaet Fladgate’s i selskap med Taylor's, Fonseca og Delaforce og har gjenvunnet sin kvalitative posisjon fra før 60-tallet. De besitter den flotte gården Quinta da Roêda (Se Taylor's). Deres beste viner har en flott smakskonsentrasjon og fylde. Vintage
Quinta da Roêda (modner litt raskere en vintage)
Tawny 20 år
Croft Distinction (blandingsvin, 4-5 år på fat)
Dow's (Symington)
***
Firmaet ble stiftet Bruno da Silva som fraktet vin mellom Oporto og London i 1798, men gjennom diverse partnerskap ble det George Warre og James Dow (fra 1877) som styrte firmaet inn i det tyvende århundre. De kjøpte blant annet opp Quinta do Zimbro i 1887, Quinta da Senhora da Ribeira i 1890 (lanserer av og til under eget navn) og Quinta do Bomfim i 1896 (flaggskipet/vintage) - vinmarker som den dag i dag fremstiller noe av de beste druene i Dourodalen. Fra 1912 overtok gradvis Andrew J Symington firmaet; i nyere tid har Symington Family Estates vært en hovedmotor i Dourodalen hva gjelder investering av moderne produksjonsutstyr, og de eier flere portvinshus. Symington sørger for at Dow's holder god kvalitet, særlig deres litt tørre vintage, og de passer også på at særpreget fra den enkelte quinta ivaretas. Merk at deres crusted også holder et svært høyt nivå - et godt alternativ til vintage til halve prisen. Vintage (2007: 525)
Quinta do Bomfim Vintage (2006 50 cl: 185)
Quinta da Senhora da Ribeira
Crusted
LBV (2004: 200)
Fonseca Guimaraens
(Fladgate’s
)
***
Manuel Pedro Guimaraens overtok aksjemajoriteten i Fonseca & Monteiro Company i 1822, og det kan vel regnes som starten på dagens vinhus selv om det gamle Fonseca-navnet har overlevd (det var en del av overtakelsesbetingelsene). Selv om huset i dag er en del av Fladgate (se Croft og Taylor), har familien mer enn de siste 100 år hatt ansvaret for vinproduksjonen (i dag 6. generasjon David Guimaraens). Deres beste vinmarker er toppmaker Quinta do Panascal (lanseres under eget navn å år uten Vinage), Quinta de Sao António og Quinta do Cruzeiro. De har bra kvalitet på hele porteføljen, men det er særlig de til høyre som løfter dem opp i toppskiktet. Vær obs på at det også finnes et merke som heter José Maria da Fonseca som ikke er i nærheten av dette huset kvalitetsmessig.

VIntage (2003: 700)
Guimaraens (samme druer som vintage i mellomår - 1987: 410)
Quinta do Panascal
LBV

Graham's (Symington)
***
England og Portugal signerte i 1703 en handelsavtale, Methuen Treaty, som regulerte eksportutveksling av tekstilprodukter den ene veien og portvin den andre. Den skotske Graham-familien var i tekstilbransjen, men William og John Graham måtte i 1820 godta at en gjeld ble gjort opp i portvin, og dermed var de i gang. De fikk etterhvert et godt renommé, og i 1890 kjøpte de Quinta dos Malvedos. Etterhvert overtok derimot Symington (eide alt fra 1970, også skotsk familie), og de kjøpte også Quinta dos Malvedos og la den inn under W & J Graham-labelen. i likhet med deres Dow's viderefører Symington de oppkjøpte husenes særpreg og kvaliteter. Av den grunn er fremdeles vintage i den rike Grahamstilen helt i toppskiktet. Quinta dos Malvedos i ikke deklarerte år er også vanligvis gode kjøp. De lager også fin tawny selv om 20 år kan virke litt kommersiell, men de begrensede opplagene av 30/40 år verdt en anstrengelse for å få tak i. Vintage (1963: 2600 / 1970: 1352 / 1994: 835 / 2007: 595)
Quinta dos Malvedos
Crusted
Tawny 10 /20 (400) / 30 / 40 anos
LBV (2006: 190)
Krohn
**
Wiese & Krohn ble grunnlagt i 1865 av søskenbarna Theodor Wiese (1841-1896) og Dankert Krohn (1842-1906) fra Bergen/Førde. Hovedgeskjeften fra portvinseksport til Norge og Tyskland, og etter hvert overtok Theodor huset mens Dankert konsentrerte seg om salget hjemme i Norge. Huset ble etterhvert overtatt av portugisiske eiere (1033), men de har beholdt navnet Krohn. De produserer egne druer på Quinta do Retiro Novo der de lager Vintage, Late Bottled Vintage og Colheita. Det er særlig deres agrede tawny og colheita som er verdt å merke seg . Vintage (1970: 1480)
Tawny 10/20/30 anos
Colheita (1961: 1239)
LBV
Messias
*
Familiefirmaet Caves Messias, grunnlagt i 1926 av Messias Baptista, produserer og distribuerer viner fra flere distrikter. I Douro har de Quinta do Cachão med 110 ha vinmarker. Messias er ikke i toppskiktet, men har et stort marked i Portugal, så denne ser du over alt. Vintage
Porto c/ Indicação de Idade 10 / 20 / 30 / 40
LBV
Niepoort
**
Familiefirmaet Niepoort har holdt det gående siden 1842. Fra sitt velfylte lagerhus midt i Vila Nova de Gaia byr de på gjennomgående god kvalitet på sitt brede produktutvalg , og de er særlig velansett for tawny (klart best på Vinmonopolet) og colheita. Deres Vintage holder også høyt nivå, men produksjonen er liten. I nyerer tid, under femte generasjon Eduard Dirk Niepoorts ledelse, har de skaffet seg eiendommene Quinta de Napoles og naboeiendommen Quinta do Carril og investert i både restaurering og moderne vinifikasjonsutstyr. I kjølvannet av dette statser de også sterkt på svakviner (Redoma, Charm og Batuta). Garrafeira (vintage lagret på 7/11 liter flasker)
Vintage
Colheita
Tawny 10: 170 for 37,5 cl / 20 / 30 anos
LBV (2007: 200)
Noval, Quinta do
***
Gården i Cima Corgo stammer fra 1715, men det er først i 1894 da António José da Silva overtok og satte gården i stand og replantet druer at det hele skjøt fart. Han og etterhvert svigersønnen Luis Vasconcelos Porto utviklet et mønsterbruk. I 1931 var det bare tre hus som lanserte Vintage, og mange mener at Quinta do Noval Nacional 1931 var dette århundrets beste. (Den ble soigt for 5900$ pr flaske i 1983!) De ledet an videre i utviklingen og introduserte inndelingen i snittlagring av tawnyblandinger (10/20/30/40 år) og lanserte den første LBV i 1958 (LBV 1954). Etter en nedgang på 80-tallet solgte familien gården til det franske forsikringsselskapet AXA i 1993, og de investerte i mye nytt utstyr og løftet labelen opp i toppskiktet igjen. Flaggskipet er fremdeles Quinta do Noval Nacional som lages av druer fra en 2,5 ha vinmark med upodede planter - kun 300 kasser og priser deretter. For øvrig høy kvalitet - prøv deres Tawny 20 år. Viner som er merket Quinta do Noval kommer fra eiendommen (145 ha vinmarker), mens de med kun Noval på etiketten er laget av innkjøpte druer.

Quinta do Noval Nacional
Vintage (2004: 569)
Silval Vintage
Tawny 10 (279) / 20 (499) / 30 / 40 anos
Colheita (1997: 300)
LBV (fltrert og ufiltrert - 2004: 255)


Ramos Pinto
**
Adriano Ramos Pinto etablerte dette portvinshuset i 1880 og var i familiens eie helt til de ble kjøpt opp av Roederer-gruppen i 1990. Det var særlig den innovative José Ramos Pinto Rosas som ledet huset fra 1938 som skal ha mye av æren for husets kvalitet. Han kjøpte også opp Quinta de Ervamoira i 1974 der han via eksperimentering med dyrkingsmetoder og druesorter la grunnlaget for øvre Dourodalens svakvinproduksjon. De var også en drivkraft for å få satt området på UNESCOs verdensarvliste. Mer om dette kan du studere på deres museum i Ervamoira. De eier i dag også Quinta dos Bon Ares, Quinta do Bom Retiro (portvinsproduksjon) og Quinta da Urtiga. Ramos Pinto lager da også en god rødvin - Duas Quintas Reserva (fra Ervamoira og Bons Ares). De har også en full serie portvin i tradisjonell stil, og særlig dere tawny er gode kjøp - ikke minst deres 20 og 30 år. Vintage
Tawny 30 anos (30: 600)
Tawny 20 anos Quinta do Bom Retiro (42 € - 498)
Tawny 10 anos Quinta Ervamoira (300)
LBV
Sandeman
*
Vinhuset Sandeman ble etablert i London og Oporto i 1790 av skotten George Sandeman med formål å importere portvin og sherry . Familien er fremdeles aktiv selv om de ble overtatt av Seagram i 1980 og så Sogrape i 2002. Sandeman har vært en stor aktør, og ikke minst var de banebrytende på markedsføring av sine produkter. Deres berømte logo av "Don" kledd som en caballero fra Jerez i portugisisk student kappe, flatbremmet hatt med et glass portvin i hånden ble tegnet i parisisk stil av skotten George Massiot Brown i 1928 - den første vinlogo som ble verdenskjent . Vinkvaliteten har derimot ikke hatt så godt av overtakelsene, og det er vel først og fremst lagret tawny som er verdt et forsøk.

Vintage (1963: 1615 / 2000: 471)
Tawny 10 / 20 / 40 anos

Taylor's Port
(Fladgate’s)
***
Huset med røtter helt tilbake til 1692 er blant de eldste husene, men det var først i perioden 1826-44 at Taylor, Fladgate & Yeatman overtok styringen. Dette er det eneste britiske huset som fremdeles er familieeid. Huset var først ute med å kjøpe egen vingård - nærmere bestemt Quinta da Roêda i 1844 (i 1875 solgt til Croft). I 1894 kjøpte de Quinta de Vargellas som siden har vært flaggskipet til Taylor's og en av Duoros mest profilerte vinmarker. De eier også Quinta de Terra Feita, som i ikke deklarerte år kan dukke opp som vintage under eget navn, og Quinta do Junco. Foruten sitt gamle lager i Vila Nova de Gaia, produserer de også viner på innkjøpte druer på sitt Nogueira winery. i 1949 overtok de også Fonseca Guimaraens (det er David Guimaraens som er vinmaker hos Taylor's i dag), og i 2001 overtok de en stor portefølje fra Diageo (inkl. Croft). De samlet alt under The Fladgate Partnership, med referanse til Fladgatefamiliens historiske røtter til alle tre husene - Taylor, Fonseca og Croft. Taylor's har vært et lokomotiv i portvinshistorien - ikke minst i å utvikle nye stiler. De var først ute med tørr White Port (1935), Single Quinta (vintage med gårdsnavn) og med sin første LBV i 1970 (1965-årgangen) bidro de til å gjøre denne stilen populær. Taylor's er et av de mest prestisjetunge portvinshusene med kvalitet hele veien, og de er spesielt gode på vintage og LBV. Vintage (1963: 2292 / 1970: 1687 /2004: 650 / 2007: 58 €)
Vintage Quinta de Vargellas (1998: 460)
Vintage Quinta de Terra Feita
Tawny 10/20/30/40 år (10: 320 / 20: 33 € - 450)
LBV (2005: 185)
First Estate Reserve (fin introduksjon)
Vesuvio, Quinta do (Symington)
**
Quinta do Vesuvio er nok et eksempel på Symingtons dyktighet - de har brakt labelen inn i toppskiktet på rekordtid etter at de overtok i 1989. Men vingården har lang historie, og særlig den særdeles dyktige Dona Antónia Adelaide Ferreira skapte på 1800-tallet en storgård med 400 ha fordelt på 30 vinmarker. Etter hennes død i 1896 ble det en lang nedtur som endte i Symingtons overtakelse. I dag det 100 ha og det er vintage det handler om her. Quinta do Vesuvio Vintage Port (2004 & 2006: 499 / 2007: 555 / 2009: 539)

Warre's Port
(Symington)

**
Warrre's er det eldste britiske portvinshuset etablert av Clarke og Thornton i 1670 som importerte ull og tørrfisk til Portugal og lokale produkter inklusive vin den andre veien. i 1729 ble William Warre forretningspartner, og sammen kjøpte de tomteareal i Vila Nova de Gaia som base for deres forretningsvirksomhet. Det var starten på den "engelske kolonien" her med egen skole, sykehus og klubber. Etter hvet ble firmaet mest kjent under Warre-navnet, og i 1892 ble også Andrew J Symington partner i firmaet. Den generell nedgangen i portvinsinteressen internasjonalt på midten av 1900-tallet førte til at Symington overtok det hele i 1950. Deres flaggskipgård er Quinta da Cavadinha, men har i nyere tid også kjøpt Quinta do Bom Retiro Pequeno. Deres Vintage er i toppskiktet, men deres tradisjonelle LBV er også noe av det beste du kan få innen denne stilen - den er ufiltrert og lagret 4 år på flaske før salg.

Vintage
Vintage Quinta da Cavadinha
Bottle Aged LBV
Otima 10 / 20 Year Old Tawny



Til toppen